18. mar, 2013

Rolige og romslige Estoril

14 grader i skyggen. I sola viser gradestokken det dobbelte. De innfødte sitter ved vannkanten og smiler. I hånda har de en original Sunbock-pils. Livet er helt greit.

Over 70 ansatte i alle aldre fra Drømtorp Videregående Skole gjennomførte et personalseminar i Portugal. Vi dro nedover i ønske om å bli bedre kjent med konskvenspedagogikkens fordeler, samt ulemper. En blanding av gruppearbeid, foredrag, ferske måltider og en del fritid gjorde turen komplett. I moderlandet dalte snøen, mens i landet fire timer unna skinte sola mot det blågrønne havet. På veranden i sjette etasje ved Estoril Eden Hotel var alle i godt humør.

Estoril er en liten by i Portugals målestokk med 25 000 innbyggere. Stedet omringes av vakker sjø og strender, små gater og gammel arkitektur. Byen var tidligere et mekka for Formel1-sport. Fram til 1996 var Estoril en del av Grand Prix-sirkuset, og mange racingentusiaster så Michael Schumacher kjempe om seieren i 300 km/t. Distriktshovedstaden er Lisboa som også er landets hovedstad. Bare en liten spasertur på strandpromenaden kommer man til Cascais. Store borger, statuer og brostein preger kommunen. Som turist er det deilig å besøke ulike barer, se på menneskene og nyte livet.

Portugals nasjonalrett er fisk. Etter en tur innom flere nydelige restauranter skjønte jeg hvorfor. Siden vi var en gjeng på over 70 gale nordmenn, ble det alltid liv på byen. Enten det var en klassisk irsk pub med live musikk, eller en chill bar med matservering. Drikkekulturen i Norge er satt. Vi skal drikke mest, og drikke raskest mulig. Morsomme historier ble resultatet og er sensurert fra denne teksten. Vi lærere imellom ble bedre kjent og de innfødte ble bedre kjent med oss nordmenn. Portugal anbefales, personalseminar eller ei.